Hos Skogstad handler det ikke bare om klærne vi lager for det aktive friluftslivet. Det handler om historiene som skapes ute i naturen, når noen tar et steg ut av komfortsonen, setter seg et mål – og bestemmer seg for å nå det. I år har tre av våre ansatte gjort nettopp det: Iris, Oda og Mathilde har alle meldt seg på hver sin løpsutfordring. Ett felles mål – tre helt ulike veier dit.

For å komme i form har Iris brukt treningsappen Runna, med tre løpeøkter og to–tre styrkeøkter i uken – en viktig kombinasjon for å forebygge skader.

– Langtur på søndag, tempo økt på torsdag og en rolig tur i starten av uka har vært grunnmuren. Samtidig har jeg fokusert på bein- og kjernestyrke for å tåle belastningen. Søvn og restitusjon har vært like viktig som selve treningen.

Hva motiverer deg til å trene og konkurrere?
– Jeg elsker en utfordring. Først var målet bare å fullføre, men etter hvert kjente jeg at «jeg klarer dette» – og da ble det naturlig å sette seg et tidsmål. Det gir meg driv!

Selv om målet ikke ble helt nådd denne gangen, ble opplevelsen desto større:

– Jeg trodde jeg kom til å tenke «aldri igjen», men det motsatte skjedde. Stemningen i København var ubeskrivelig. Jeg er allerede påmeldt neste år!

Hvordan trener du for å tåle belastningen?
– Jeg trener uten fast program, men prøver alltid å få inn én motbakkeøkt og én langtur i uka. Jeg klatrer litt, går på ski om vinteren og varierer med styrketrening. Jeg spiser godt, sover mye – og har det gøy underveis.

Hva motiverer deg?
– Motivasjon er en tullete enhet. Jeg trener ikke fordi jeg er motivert. Jeg trener for å få motivasjon. Det handler om å føle seg sterk, mestre noe, og vite at jeg har gjort jobben når jeg står på startstreken.

For Oda handler ikke løpet bare om tid, plassering eller prestasjon – men om tilstedeværelse:

– Jeg håper bare å sitte igjen med følelsen av at jeg har kost meg. At jeg har vært til stede i det jeg gjør, og virkelig kjent på både naturen og kroppen.

Hvordan forbereder du deg til selve løpsdagen?

– Når treningen er gjort, handler det om å hente overskudd. Jeg spiser rikelig i dagene før løpet. Søvn er vanskelig når jeg er spent, men jeg forsøker å legge nervene fra meg. Forsøker er nøkkelordet – jeg har egentlig aldri fått det helt til.
På selve løpsdagen lager jeg en variert spilleliste – for å overdøve både pust og tunge tanker. Jeg fyller på med alt fra smågodt til gels underveis, og passer alltid på å få i meg væske. Det er fryktelig tungt å gå næringstom i bunnen av et fjell du vet du skal over.

Treningen hennes er strukturert, men fleksibel – og alltid med overskudd som mål.

– Jeg trener mest i lav intensitet for å bygge kapasitet uten å bli utslitt. Jeg planlegger treningsuka hver søndag og kjører gjerne svømmeøktene før jobb. På den måten holder jeg både struktur og balanse i hverdagen.

Hva er ditt beste tips for å holde ut over tid?
– Tren på tid, ikke på kilometer. En 60-minutters rolig løpetur skal være nettopp det – rolig. Ikke jage tall. Og ikke forskyv søvnen for mye i helgene – det har vært avgjørende for meg.

Planlegg og tilpass. Gjør treningen til en del av hverdagen, ikke en ekstra belastning. Mat og søvn er like viktig som treningen selv. Mathilde har ikke strenge kostholdsregimer, men spiser rikelig og næringsrikt. Hun tenker på næring som den fjerde disiplinen i triatlon.

På løpsdagen handler det om trygghet og tilstedeværelse:

– Da holder jeg meg til det jeg har testet – ingen eksperimentering med mat eller utstyr. Jeg vil ta inn stemningen, holde hodet kaldt og virkelig nyte alt jeg har jobbet for. Jeg håper å kjenne på ekte stolthet i mål.

Trening som binder oss sammen

Selv om distansene, opptreningen og målene er forskjellige, er det noe som binder de tre jentene sammen: Fellesskapet, forståelsen – og respekten for prosessen.

– Vi har lært masse av hverandre, sier Iris. Enten det er å dele erfaringer, stille spørsmål eller bare heie hverandre frem. Det er inspirerende å være i et miljø der vi forstår hverandres mål, selv om vi trener mot noe helt forskjellig.

Mathilde er enig:

– Jeg ser på de andre som forbilder – både i måten de strukturerer hverdagen på, og hvordan de prioriterer aktivitet for å ha det bra. Det inspirerer meg til å fortsette – og til å ha det gøy underveis.

Oda oppsummerer det kanskje best:

– Vi snakker kanskje ikke om samme distanse, men vi snakker samme språk. Det å ha noen som forstår hvor viktig et mål er, og hva det krever å komme dit, betyr mye.