Til topps mot Alzheimer

Til topps mot Alzheimer handler om å gå i fjellene for å skape oppmerksomhet rundt sykdommen og samle inn midler til hjerneforskning. I 2021 var ideen at jeg skulle gå fra havet til det høyeste punktet i Norge. Da ble ruta Stad til Galdhøpiggen via noen omveier. Totalt 697 km. 

I 2023 ble ruta lagt til Nord-Norge. Jeg bodde 17 år i Tromsø og har blitt veldig glad i naturen der. Da ble ruta fra Sørvågen i Lofoten til Sørvær på Sørøya. Mamma var fra Seiland, naboøya til Sørøya, så derfor var det nesten selvsagt at fjellturen i 2023 ble lagt til de tre nordligste fylkene. 700km.

 

Drivkraften for innsamlingsaksjonen

Min mor, Jorunn Ingerd Sætre, døde av Alzheimer 16. mars 2020. Det var ekstremt brutalt å se sin egen mor svinne litt og litt bort de siste årene, men hun var heldig som hadde min far, Erling Jarl, ved sin side i så å si hele tiden hun var syk.

Mamma var grunnfjellet i livet mitt og en enestående mor, som i tillegg til fire barn, likevel brydde seg om alle som trengte hjelp. Derfor var det ikke overraskende at hun stilte opp som frivillig innenfor psykisk helse i over 20 år. Hun kunne sitte i timesvis midt på natten og hjelpe ukjente på telefonen. Ett år etter mamma døde besøkte jeg grava og tenkte jeg måtte gjøre noe som ville gjøre henne stolt og som var i hennes ånd. Jeg måtte finne et passende veldedighetsprosjekt.

Jeg gikk meg en lang tur senere på dagen og da tenkte jeg at det måtte ha noe med natur å gjøre. Mamma elsket å være i fjellet og siden jeg også hadde den samme lidenskapen var det naturlig at prosjektet måtte skje i fjellheimen. Og jeg kom fort på at jeg skulle gå fra havnivå til Galdhøpiggen, den høyeste toppen i Norge. Ruta ble fort lagt samme kveld, fra Stad til Galdhøpiggen, 700 km gjennom noe av det vakreste Norge har å by på. Og jeg gikk østover til Geiranger, før jeg satte kursen mot Reinheimen, Dovre, Rondane og Jotunheimen. Jeg gikk siste halvdel på kjente stier for å møte mest mulig folk. For målet var å samle inn én million kroner til hjerneforskningen ved Kavli-instituttet, som er ledet av nobelprisvinnerne i medisin, May-Britt Moser og Edvard Moser. Samtidig var det viktig for meg å sette søkelys på en sykdom som ingen pratet om, som fortsatt var et tabu.

Naturen som arena

For ti år siden oppdaget jeg naturen på nytt etter å ha tilbrakt mye tid der i barndommen. Og jeg trives i grunn like godt ved havet som oppe på fjelltoppene. Jeg går gjerne alene på tur, fordi det er en fantastisk form for terapi. Det er ikke noe sted jeg glemmer hverdagen så lett som ute i det fri. Og det er ingenting som slår følelsen av å kunne nyte stillheten i vakker natur. Det å være i naturen gjør så godt for både kropp og sjel at jeg aldri angrer på at jeg kommer meg over dørstokken. Vi er så heldige at Norge har ekstremt mange turmuligheter, så man går aldri tom for nye opplevelser. Men det er viktig å tenke at turen er målet og ikke at man absolutt må nå målet for dagen. Når naturen betyr så mye for meg, så var det helt naturlig at prosjektet ble lagt til fjellheimen.

Brutalt  

Men, du må forberede deg skikkelig. Og faktisk gjøre det. Jeg trodde jeg var i god form i 2021, men jeg var ikke i nærheten av det nivået jeg burde ha vært fysisk sett. Og psykisk er det umulig å være klar. Du må heller være klar for at du kommer til å gå på smeller. For det gjorde jeg til de grader på begge turene. På den første hadde jeg masse havregrøt av ypperste merke. Jeg likte ikke havregrøt da jeg var ung, men tenkte det ville jeg spise lett som voksen. Så jeg testet det ikke. Det angret jeg veldig på, for jeg klarte ikke spise det, så dermed sleit jeg veldig med å få i meg mat den første uka. For det er jo ikke butikker i fjellet og jeg hadde med mye havregrøt. Så på dag fire hadde jeg ikke spist på over 30 timer. Men jeg kom meg videre. Fordi jeg var sta som et esel og hadde vilje av stål. Og ikke minst, mamma var min store drivkraft. Jeg skulle klare det for henne.

All erfaring etter tur én så skulle man tro jeg var i superform på tur to. At jeg hadde trent skikkelig. Men jeg bestemte meg for ny tur kun tre måneder på forhånd og treningen var laber. Så jeg tenkte at jeg ville gå meg i form. En fullstendig idiotisk tanke. Spesielt siden det var fantastisk sommervær i Nord-Norge med mye varme og lite vind. Så det ble knalltøft. Brutalt rett og slett. Så tren, tren og tren enda mer om man skal på langtur. For det er ikke tvil om at man må gå mye og være i bra form om man skal gå 25 km i snitt i opp mot 14 timer per dag i fjellet. Og tilbake til maten, ikke bry dere som mye om råd her, ta heller med mat dere vet dere liker. Så dere får i dere nok mat.

Nære møter i fjellheimen 

Det som har gitt størst inntrykk er når jeg har holdt foredrag. For jeg er naken, ekte og sier ting akkurat som det er. Det blir veldig emosjonelt, for det er jo min egen mor jeg snakker om. Etter foredragene kommer det alltid pårørende som ønsker å snakke med meg. De har tøffe og vanskelige historier å fortelle, og jeg vet det gjør både vondt og godt å dele dem.

Det er også veldig fint når folk forteller meg at min historie vil hjelpe de å takle sin kjære som er syk, for nå vet de hvordan de skal håndtere sin kjære videre ut fra det jeg har fortalt. På turene i fjellet har jeg møtt mange som kjenner noen som er syk, og vi har delt så mange fine, private og nære øyeblikk.

Jeg har selv følt at jeg bare har gått et par turer i fjellet, og det er det. Men jeg har skjønt at det har hatt betydning for folk. Men siden min familie har vært åpen om sykdommen i samfunnet, så har jeg aldri tenkt så mye på alt det er en sykdom de fleste ønsker å holde hemmelig for det er stigma og skam forbundet med demens. Men det er en sykdom som man bør snakke åpnet om. Så når mange har sagt til meg at jeg var den første som har sørget for å sette fokus på Alzheimer i det offentlige rom, så blir det litt voldsomt, men det er veldig hyggelig å høre.

Grunnforskning ved Kavli-instituttet

Midlene som ble samlet inn gikk til grunnforskningen som skjer ved Kavli-instituttet ved NTNU i Trondheim, som er ledet av nobelprisvinnerne i medisin, May-Britt Moser og Edvard Moser. Totalt på de to turene har det blitt samlet inn 1,6 millioner kroner. Om 30 år kan antall syke være nesten tredoblet fra dagens tall som er om lag 100.000 ramma, så en kur mot Alzheimer vil være av enorm betydning.

De samlede samfunnskostnadene for demens hvert år utgjør totalt 96 milliarder kroner. Av dette utgjør direkte kostnader for helsetjenester om lag 50 mrd. Hva så med næringslivet og hvilken påvirkning det har der? 46 mrd er tap som følge av at den som er rammet ikke kan arbeide mer samt at pårørende mister mye arbeidstid pga at de er opptatt med å ta seg av den som er ramma. Kilde: Menon Economics (2020)

Veien videre

Det har vært tre heftige år med to lange turer samt mange foredrag. Jeg holdt noen foredrag siden jeg avsluttet turen i august 2023, men ellers har det vært litt rolig. Om jeg fikk velge, så kunne jeg tenkt meg å reise rundt og holde foredrag. For jeg har skjønt det har vært viktig for mange og derfor burde jeg gjort det mer. Men samtidig har jeg en bedrift å ta meg av. Jeg har tenkt på flere nye prosjekt, og på hvordan jeg kan nå enda flere mennesker, men i år blir det ikke noe, men kanskje skjer det noe til neste år. Tiden vil vise hva jeg eventuelt gjør videre.

Og til slutt må jeg takke min far som stilte opp som hjelpesmann på begge turene i en alder av 80 og 82 år. Han kjørte rundt med bobil, og leverte klær og mat til meg når jeg var innom sivilisasjon. Uten hans hjelp, hadde det ikke vært mulig å gjennomføre den siste turen. Så han var like sporty som meg, om ikke mer. For han gikk opp til Reinebringen og et par andre fjell for å støtte meg underveis som turkompis også.

TOPP